Repulikk eller monarki? Nei, Valgkongedømme!

I anledning at NRK har dratt i gang republikanere og monarkister på Debatten i kveld, har jeg blåst støvet av min egen foretrukne statsform - Valgkongedømme.

(Dette innlegget er skrevet på bokmål av hensyn til prinsesse Ingrid Alexandra som dessverre ikke får lære nynorsk på Oslo International School.)

Argumentene mot kongedømmet (og for å innføre republikk) kan i korte trekk oppsummeres slik:

1. Det er udemokratisk å la landets høyeste privilegier og posisjoner gå i arv, ikke minst når det gjelder landets statsoverhode
2. Det er menneskerettsstridig å la barn bli født inn i en posisjon de ikke selv kan velge eller velge bort
3. I tillegg også enkelte argumenter mot det norske kongehuset eller Grunnloven, men som ikke er generelle for alle mulige varianter av kongedømme, som for eksempel koblingen mellom statsoverhode og kirka, de øvrige medlemmene i kongefamiliens posisjon og (mis)bruk av denne (Märtha Louises engleskole, f.eks).

Argumentene for kongedømmet er som oftest disse:

1. Dagens kongefamilie gjør en god jobb
2. Det er en lang tradisjon med kongedømme i Norge, og tradisjoner er viktige for et land
3. Presidentvalg er en kostbar affære, og dagens kongehus er til tross for sine kostnader, likevel billigere i drift enn en president vil være.
4. Den udemokratiske dimensjonen ved dagens kongehus er mikroskopisk, siden parlamentarismen i Norge betyr at det i realiteten er regjeringen som innehar kongemakten

Hva om man kunne forene disse ytterpunktene i en styreform som både ivaretar tradisjonen med konge/dronning, men som ikke lar denne posisjonen gå i arv, men hvor i stedet statsoverhodet blir valgt av folkets representanter? Ville ikke det være et demokratisk valg av statsoverhode?

Måten å innføre dette på er egentlig ganske enkel. 

Opphev Grunnlovens § 6.

Dette er paragrafen som omhandler arverekken. Hvis det ikke finnes en arving, trer nemlig § 7 i kraft, og den sier følgende:

Er ingen arveberettiget prins eller prinsesse til, kan kongen foreslå sin etterfølger for Stortinget, som har rett til å bestemme valget hvis kongens forslag ikke bifalles.

Det betyr i klartekst at hvis Norge ikke har en arveprins eller -prinsesse (og det har vi ikke hvis vi ikke har en arverekke), så skal Stortinget velge ny konge eller dronning. Hvem de vil.

Stortinget er valgt av oss, og hvis monarken så er valgt av Stortinget er det vel et demokratisk valg?

Noe tilsvarende står det i § 48, så det er for så vidt nok å beholde en av disse to, § 7 eller § 48.

(Samtidig kan vi godt fjerne § 4 om at Kongen må bekjenne seg til den evangelisk-lutherske religion også, vi kunne endret fra konge til det kjønnsnøytrale "monark", og det er noen andre paragrafer i Grunnloven vi bør flikke litt på for å få ordninga til å gå helt i orden, men i hovedtrekk kan det gjøres ved bare å endre disse).

Man kan faktisk finne historiske eksempler på norske konger som ble valgt. Kong Haakons krav om folkeavstemming er et moderne eksempel, men også i middelalderen måtte konger "hylles" på tinget for å stadfeste kongemakten. Det betød antakelig mer hvor mye makt de hadde i form av gods, gull og soldater enn hvor "demokratisk" dette valget egentlig var, men det viser i all fall at det forelå en forestilling om at kongemakten sprang ut fra folket (eller den priviligerte delen av det).

Det finnes selvsagt argumenter for hvorfor valgkongedømme ikke nødvendigvis er den rette måten å velge statsoverhode på i Norge. Jeg er ikke 100% overbevist selv om at dette er best. Men det er viktig å prøve å møtes på halvveien. Her tror jeg monarkistene og republikanerne i hvert fall kan snakke litt sammen.

Smak litt på det: Valgkongedømmet Norge.