Sider

9.1.17

Ræma, proteksjonisme og frihandel

Det bles rundt Rema 1000 og Reitan si nysatsing "Æ" etter at Mack gjekk ut og sa at dei sannsynlegvis ikkje fekk halde fram med å levere Mark sine produkt til Rema-butikkar over heile landet. Rema skal nemleg no la sine "bestevenner" få større plass i butikken på bekostning av dei andre leverandørane. Dette rammer ikkje berre Mack, men òg Hansa, Aas og ei rekke anna leverandørar av mange forskjellige produkt. (Så er det ølet vi ropar høgast om, men det er vel ikkje anna å vente.)

Det vi ser her er eigentleg proteksjonisme i praksis. Carlsberg og dei andre "bestevennene" får tilnærma monopol i Rema sine butikkar.

Korfor er det slik at når proteksjonisme skjer i den private marknaden berre for å auke profitten (på bekostning av utvalet til forbrukarane) er det akseptert, ja nærmast ein naturlov at det må vera slik? Men om det offentlege forsøker å velje sine leverandørar, krevje lokale ringverknader, anstendige arbeidsforhold eller skjerpa miljøkrav blir det fort brot på handelsavtalar (les: EØS), konkurransevridande, og umoralsk?

Eg er tilhengar av både handel og konkurranse. Men han må vera regulert, både internasjonalt og nasjonalt, slik at han kjem alle til gode, og ikkje gjer nokon makt på bekostning av andres rettar eller fridom. Noreg treng å selje fisk og (enn så lenge) petroleum til anna land, og vi kan ikkje dyrka bananar. Ikkje lagar vi bilar her i landet heller. Så handel er eit gode. Men ikkje uhemma.

Internasjonalt er det no dei store multinasjonale selskapa som får "fridomen" i den såkalla "frihandelen", og alle vi andre som betaler - i form av forringa arbeidsvilkår, dårlegare utval av produkt, mindre lokale ringverknader, og dårlegare miljø.

Nasjonalt sitt dei store dagligvareaktørane med bukta og begge endane, både overfor leverandørane (som Mack), overfor dei tilsette, og overfor oss som forbrukarar. Dei bestemmer utval, kor varane skal stå.

No har forbrukarar tatt til motmæle og fleire oppfordrer til forbrukarboikott av Rema. Forbrukarmakt kan vera eit godt middel til å påverke dei store aktørane, kanskje særleg når det kjem til kva butikken skal tilby eller ikkje. Vi kan ikkje regulere oss til at Mack skal ha plass i nokon som helst butikk, det vil ikkje bli rettferdig eller rett. 

Men det er likevel eit underliggande strukturelt problem her, som ikkje berre forbrukarmakta kan løyse, og som eg meiner er eit politisk ansvar. Kan hende regjeringa ikkje skulle lagt bort lovforslaget om god handelsskikk, for eksempel.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar