Dette er eit godt eksempel på unødvendig og tankelaus bruk av målstyring i offentleg sektor, såkalla New Public Management (NPM). Det blir viktigare å oppnå "rett" antal kontrollar, bøteleggingar og arrestasjonar; heller enn å gjere det politiet eigentleg har som oppgåve i samfunnet: Å gjere det tryggare for oss alle.
Problemet for dei effektiviseringskåte NPM-leiarane er at tryggleik ikkje er ei kvantifiserbar oppgåve. Effekten av folkeopplysning, førebygging og det å vera til stades kan ikkje reknast på og settast inn i eit rekneark like enkelt som kor mange promilletestar som er tatt, eller kor høgt belegg det er på glattcella.
Christin Thea Wathne som har gjort studia, seier til VG:
– Det må ses i lys av at mange ansatte opplever at mål- og styringsssystemet ikke favner de viktigste oppgavene og gir lite motivasjon, samtidig som det er ressurskrevende og stjeler tid fra det de opplever er viktigere oppgaver. Dette er gjerne oppgaver som handler om å bistå publikum i stort og smått, men som ikke er en del av det som registreres i målstyringssystemet. (Mi utheving.)
Legg merke til at det ikkje berre går ut over motivasjon til politifolk, men det går også ut over oppgåver som handler om å bistå publikum. Publikum på politispråket, det er oss, det. Befolkninga.
Eg er mistruisk til politireformen. Ikkje berre fordi enkelte lensmannskontor blir lagt ned, men også fordi den såkalla effektivitetsgevinsten som skal komme, fort kan komme til å bli "dokumentert" med slike tal som kan målast, medan dei viktige tinga som ikkje kan målast blir gjømt bort.
Den eigentlege tryggleiken til folk flest kan nemlig ikkje målast på den måten.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar