Frihet - for hvem?

I det siste har det dukket opp flere saker i nyhetsbildet som tilsynelatende handler om mer frihet og medbestemmelse for folk flest.

For det første har Byrådet i Tromsø vedtatt å innføre fritt skolevalg fra skolestart høsten 2012. Pål Julius Skogholt har blogget om dette her og her. Jeg skal komme tilbake til dette etter hvert.

Så har også en byråd og en komitéleder (også i Tromsø) funnet ut at utvidet skjenketid er en gla'sak. Mer frihet til folk som vil på by'n!

På toppen av dette har debatten om søndagsåpne butikker så smått begynt å røre på seg igjen. Søndagsåpne butikker er jo noe som gir folk flest mer frihet, ikke sant?

Men vent. Hvem er det egentlig som får mer frihet av dette? Og hvem går denne friheten på bekostning av?

Fritt skolevalg høres umiddelbart ut som noe fint for foreldre og barn i grunnskolealder. Men hvem er det egentlig som får velge hvilken skole de vil gå på? (Og på hvilket grunnlag kan man egentlig det?)

INGEN får velge hvilken skole de vil gå på. Foreldrene til barna får velge hvilken skole de vil at barna skal gå på. Og det er her friheten faller i fisk. De ressurssterke foreldrene har mulighet til å velge de antatt beste skolene for sine barn, mens de mindre ressurssterke risikerer å ende opp enten med å velge "feil", eller ikke velge i det hele tatt, og slik skapes det et klasseskille også i grunnskolenorge. Dette er forskjellsbehandling basert på klasse, og det er forskjellsbehandling av barna på grunnlag av foreldrenes situasjon! Det er ikke frihet for de svakeste til å komme seg opp og fram i verden, dette er de ressurssterkes frihet.

Utvidet skjenketid er også et eksempel på at liberalistene på høyresida ikke snakker om arbeidsfolks frihet når de vil ha "fri" skjenking. For hvem er det som skal sørge for at utestedene holder åpent til kl 03 på hverdager? Jo, de ansatte i serveringsbransjen. En utvidelse av skjenketida vil bety en ensidig avgjørelse om å utvide/forskyve deres arbeidstid - i gal retning. For det er faktisk slik at nattarbeid er skadelig!
(Jeg kunne også sagt en del om hva tilgjengelighet har å si for alkohol- og rusrelaterte problemer i samfunnet forøvrig, men lar det ligge denne gangen, selv om det utvilsomt er en enda større skyggeside i denne saken.)

Når det gjelder søndagsåpne butikker, og for den del åpningstidsbestemmelser også på ukedager, så mener jeg at dette ikke er et spørsmål om tilgjengelighet, men om arbeidsliv.
Det er et ARBEIDStidsspørsmål, ikke et ÅPNINGStidsspørsmål.
Vi må klare å ha også de ansattes frihet i tankene når vi diskuterer åpningstider - nei forresten, arbeidstid. Det er faktisk slik at med dagens arbeidsmiljølov har ikke handelsansatte vern mot natt- og helgearbeid på samme måte som andre yrkesgrupper. Skal det behøve å være slik?

Og i et samfunnsøkonomisk perspektiv - det må da være viktigere å holde befolkningen frisk, enn at folk får drikke til kl 3 på natta, hvorpå de handler melk og brød på vei hjem?

Det hjelper ikke med "frihet" til flertallet, så lenge mindretallet blir enda mer ufri.