Rotmo

Hans Rotmo har komme med ei ny plate, og som sist er det ei innvandringskritisk låt som får oppmerksamheit.

Berre for å gjere det heilt klårt med ein gong: Det er ikkje greitt å samanlikne grupper av folk med skadedyr. Det er rasistisk. Punktum.

Det som derimot bør være greitt, er å være bekymra for enkelte problem som oppstår - ikkje på grunn av innvandrarane, men på grunn av innvandringa. Det er ein forskjell. Men dessverre ikkje ein forskjell som kjem veldig til syne i kommentarfelta rundt om i nettavisene. Ei heller hos Rotmo.

Eg er for eksempel bekymra for auka sosial dumping her til lands. Arbeidsinnvandrarar får arbeid til mykje lågare lønn enn tariff, og useriøse arbeidsgjevarar konkurrerer ut dei seriøse på pris. Til slutt gjer det at arbeidstakarar i Noreg får mindre i lønningsposen.

Men er det den enkelte innvandrar sin feil? Eg kan jo ikkje skulde på ein innvandrar for at han tar den einaste jobben han får? Særleg sidan mange norske arbeidsgjevarar diskriminerer på bakgrunn av arbeidssøkjarens namn. Ansvaret ligg her hos dei useriøse arbeidsgjevarane, og hos styresmaktene som ikkje har gode nok reglar som hindrar sosial dumping. Det gjeld og kommunar og statlege etatar som ikkje krev ordna forhold hos leverandørar.

Eg synest også ein del religiøse skikkar er merkelege, men det gjer dei jo ikkje nødvendigvis til eit problem for nokon annan enn meg sjølv. Eg synest jo også ein del skikkar i den norske kyrka er merkelege, utan at eg fortviler over det.

Innvandrarane er overrepresentert på kriminalitetsstatistikken, heiter det. Det stemmer, men dei er jo og overrepresentert på eit par anna statistikkar - lågare gjennomsnittsinntekt for hushaldninga ( = meir fattigdom), meir psykisk sjukdom enn i befolkninga eller, lågare arbeidsdeltaking enn i befolkninga elles.
Eg skal ikkje spekulere i korleis det heilt heng saman, det må fagfolka finne ut av. Men eg veit at korrelasjon er ikkje det same som kausalitet. At ein person er innvandrar gjer han ikkje automatisk til korkje fattig eller kriminell.

Kanskje er det fattigdomstiltak eller satsing på psykisk helse som er mest viktig?

Det som er heilt sikkert, er at det ikkje hjelper å karakterisere andre menneske som skadedyr. Det er slemt. Og teit.

Lenker på ein måndag

Eit knippe lenker eg har funne interessante i det siste:

• Blogginnlegget mitt på torsdag i førre veke om å gjere programprosessen i Tromsø SV i eit wiki-format, fekk eg noko av inspirasjonen frå denne artikkelen: Crowdsourcing new laws - here's your chance.
• Som både skeptikar og medlem i eit feministisk parti, syns eg det er mykje interessant på bloggen skepchick.no - for halvanna veke sidan skreiv dei ein tankevekkande artikkel om kjønnsrollar i leikebutikken.
• I følgje ein rapport har ikkje NSA si masseovervaking all verdas effekt når det kjem til å motverke terrorisme, skriv digi.no: NSAs masseoveråkning har liten effekt. Eg kjem til å skrive meir om det i ein bloggpost dei nærmaste dagane.
• Webteikneserien xkcd om korleis graden av presisjon avgjer kven som vinn ein diskusjon: Actually

Og om du skulle ha ramla innom denne bloggen, men ikkje enno følgjer Pål Julius Skogholt sin blogg Eit stykkje av verda, bør du jo sporenstreks starte med det. Du kan jo varme opp med denne videobloggen hans om dei pågåande forhandlingane om ei transatlantisk handelsavtale mellom USA og EU:

Dronar og forbod

Ein drone, eller ein UAV, er eit lite ubemanna fly eller helikopter, som mellom anna militæret brukar til operasjonar der dei ikkje treng styrker på bakken, og heller ikkje vil bruke dyre bemanna helikopter eller fly. USA har dei seinare åra vore gjentatte gonger i media for å ha brukt droner til å likvidere enkeltpersonar eller grupper i Pakistan, Jemen, Afghanistan og anna plassar.

I kjølvatnet av dette har det kome krav frå fleire hald om å forby dronar, på same måte som vi har eit forbod mot personellminer, klasebomber, kjemiske og biologiske våpen, og så vidare.

Eg trur at eit forbod ikkje er rette vegen å gå. I staden må vi bruke energien på å få USA til å ratifisere den internasjonale straffedomstolen og følgje folkeretten.

Det er ingen grunn til å tru at USA eller anna land som bruker dronar vil gå med på eit totalforbod mot dronar, eller eit forbod mot å bruke dronar i krig. Anders Thorheim i Raude Krossen, seier det godt her: – I Røde Kors ser vi på droner som på alle andre typer våpen. Så lenge de styres av mennesker ser vi i prinsippet ikke noe skille mellom et krigsfly og en angrepsdrone. Bruk av droner, som alle andre våpen, må gjøres i henhold til eksisterende regler.

No er det sjølvsagt ikkje det at USA ikkje kjem til å følgje eller ratifisere eit eventuelt forbod som er den viktigaste grunnen til å ikkje innføre det. Men eg trur at det er viktig at reglar i krig 1) har ein relativt god sjanse til å bli etterlevd, og 2) ikkje er retta inn mot typen teknologi som er nytta, men handlinga som teknologien blir nytta til. (Miner og klasebomber er mykje mindre problematisk å forby, for dei har uansett ikkje anna hensikt enn å drepe og lemleste; dronar kan jo og bli brukt til sivile føremål.)

Mange av dei amerikanske droneangrepa vil være i strid med folkeretten og menneskerettane allerede i dag, utan eit spesifikt droneforbod. Då må kreftane brukast på å få endra haldningane og handlingane til dronekrigarane, og ikkje på nye forbod som berre gjeld “på papiret”.

Programprosess i wiki-format?

Eg kunne tenkje meg at programprosessen i Tromsø SV vart gjort (også) på wiki-format.

Nettleksikonet Wikipedia skulle være kjent for dei fleste, skulle eg tru. Det har fått både ros og kritikk for måten det er bygd opp - alle i heile verda kan redigere og opprette artiklar i leksikonet. Dette gjer at nødvendige rettingar i artiklar, spesielt i tema som er dagsaktuelle, kan gjerast mykje fortare enn i tradisjonelle leksika. Samstundes kan og artiklar innehalde til dels grove feil, sidan det ikkje treng å være fagfolk som har skrive dei. Wikipedia er ikkje anbefalt som primærkjelde - med god grunn.

Likevel blir som oftast dei store feila fanga opp og retta opp relativt kjapt, og wikipedia har ein diskusjonsfunksjon på kvar artikkel kor faglege ueinigheter og definisjonsspørsmål kan avgjerast, hovudsakeleg basert på konsensus blant dei som er inne på den aktuelle artikkelsida, og forbløffande ofte på ein sakleg og konstruktiv måte. (Unntak finst, spesielt i såkalla kontroversielle tema, som i Israel-Palestina-konflikta, kor definisjonsmakt jo og er ein del av sjølve konflikta - den eines fridomsforkjempar er ein annans terrorist, osv.)

Eg foreslår altså at også programprosessen fram mot kommunevalet i 2015 kan bruke same metoden. Det vil seie at det blir oppretta ein “wiki” kor alle som vil kan gå inn og skrive sine forslag til programmet rett inn i programutkastet. Eg trur dette vil gjere at vi både kan få unike innspel til programmet, og samtidig få hjelp frå uante kreative krefter til å finne gode formuleringar og meiningar.

Sjølve programmet må som før sjølvsagt bli formelt vedteke på eit programmøte eller årsmøte. Det bør nok og kvalitetssikrast noko av eit styre eller ein programkomite. Men mykje av prosessen fram dit trur eg vi kan gjera på wiki-format.

Eg trur det er verdt eit forsøk.

EØS

Dette innlegget sto på trykk i Nordlys 11. oktober 2012. Det var skrevet som et tilsvar til Oddvar Nygårds kommentar i Nordlys 9. oktober 2012. Du kan lese hans kommentar her.

EØS sikrer ikke arbeidsplasser i nord, men truer det organiserte arbeidslivet.

Oddvar Nygård skriver i en kommentar i Nordlys tirsdag 9. oktober at EØS-kampen som nå pågår i  LO «er en trussel mot arbeidsplasser og verdiskaping i nord». Han mener også å vite at det er krefter som vil «påføre regjeringen et sviende nederlag» som står bak. Dette er et direkte feilaktig skremmebilde av de demokratiske prosessene som nå pågår i LO fram mot LO-kongressen i mai neste år. LO er en demokratisk medlemsorganisasjon, og det skulle bare mangle at ikke medlemmene skulle få mene noe om hva som skal være LOs politikk.

Jeg var så heldig å få være delegat på Handel og Kontors landsmøte i september. Landsmøtet gjorde et enstemmig vedtak om EØS-avtalen som blant annet uttaler at «det er uakseptabelt at arbeidslivspolitikken i stadig økende grad overføres til besluttende organer utenfor Norge». Et forslag om å si opp EØS-avtalen fikk 48,2 prosent av stemmene og manglet bare 4 stemmer på å bli vedtatt. En undersøkelse som forbundets magasin HK-nytt gjennomførte på landsmøtet viste at 88,2 prosent av delegatene ville stemt på dagens regjeringspartier. EØS-kritikken går ikke ut på å ramme regjeringen. EØS-kritikken er berettiget fordi vi blir pålagt arbeidstakerfiendtlig politikk fra Brussel.  EU- og EFTA-domstolene holder markedsliberale såkalte «friheter» høyere enn også internasjonale konvensjoner om arbeidstakerrettigheter (ILO-konvensjoner). Dette er en utvikling som truer det velorganiserte norske arbeidslivet.

Tillitsvalgte i fagbevegelsen forvalter hundrevis av tariffavtaler hver eneste dag. Vi vet at avtaler kan reforhandles, endres og sies opp. EØS-avtalen er intet unntak. EØS-avtalen sier klart hva som vil skje hvis den avvikles:  artikkel 120 sier at da trer frihandelsavtalen fra 1973 igjen i kraft. Denne sikrer tollfrihet for industrivarer.  Det er naivt å tro at EU vil innføre straffetiltak om Norge velger å reforhandle eller si opp avtalen. EU både trenger og vil ha fisk, olje og gass fra Norge, både med og uten en EØS-avtale.

Bjarne Rohde

Leder LO i Tromsø og nestleder Troms Handel og Kontor

1. Mai, hyttetur og dårlig samvittighet

Avisa iTromsø har en reportasje i dag hvor blant annet undertegnede blir sitert på at det er «greit å dra på hytta 1. mai» (jeg har ikke avisa foran meg i skrivende stund, så bær over ned meg for unøyaktig sitering).

Jeg kan forstå at noen reagerer på den uttalelsen.

Det jeg har (forsøkt) å si til avisa, er at det ikke er min plass å dele ut dårlig samvittighet ut fra hvordan folk velger å benytte 1. mai. Med det mener jeg at jeg ikke synes det er riktig av meg som leder for LO i Tromsø å «kreve» deltakelse på 1. mai. Makta går fra medlemmene og oppover, ikke andre veien. Det er ikke det samme som at jeg vil oppfordre folk til å gjøre noe som helst annet enn å gå i tog 1. mai.

Å påtvinge folk dårlig samvittighet for hva de velger å gjøre/ikke gjøre får heller kirka ta seg av.

Frihet - for hvem?

I det siste har det dukket opp flere saker i nyhetsbildet som tilsynelatende handler om mer frihet og medbestemmelse for folk flest.

For det første har Byrådet i Tromsø vedtatt å innføre fritt skolevalg fra skolestart høsten 2012. Pål Julius Skogholt har blogget om dette her og her. Jeg skal komme tilbake til dette etter hvert.

Så har også en byråd og en komitéleder (også i Tromsø) funnet ut at utvidet skjenketid er en gla'sak. Mer frihet til folk som vil på by'n!

På toppen av dette har debatten om søndagsåpne butikker så smått begynt å røre på seg igjen. Søndagsåpne butikker er jo noe som gir folk flest mer frihet, ikke sant?

Men vent. Hvem er det egentlig som får mer frihet av dette? Og hvem går denne friheten på bekostning av?

Fritt skolevalg høres umiddelbart ut som noe fint for foreldre og barn i grunnskolealder. Men hvem er det egentlig som får velge hvilken skole de vil gå på? (Og på hvilket grunnlag kan man egentlig det?)

INGEN får velge hvilken skole de vil gå på. Foreldrene til barna får velge hvilken skole de vil at barna skal gå på. Og det er her friheten faller i fisk. De ressurssterke foreldrene har mulighet til å velge de antatt beste skolene for sine barn, mens de mindre ressurssterke risikerer å ende opp enten med å velge "feil", eller ikke velge i det hele tatt, og slik skapes det et klasseskille også i grunnskolenorge. Dette er forskjellsbehandling basert på klasse, og det er forskjellsbehandling av barna på grunnlag av foreldrenes situasjon! Det er ikke frihet for de svakeste til å komme seg opp og fram i verden, dette er de ressurssterkes frihet.

Utvidet skjenketid er også et eksempel på at liberalistene på høyresida ikke snakker om arbeidsfolks frihet når de vil ha "fri" skjenking. For hvem er det som skal sørge for at utestedene holder åpent til kl 03 på hverdager? Jo, de ansatte i serveringsbransjen. En utvidelse av skjenketida vil bety en ensidig avgjørelse om å utvide/forskyve deres arbeidstid - i gal retning. For det er faktisk slik at nattarbeid er skadelig!
(Jeg kunne også sagt en del om hva tilgjengelighet har å si for alkohol- og rusrelaterte problemer i samfunnet forøvrig, men lar det ligge denne gangen, selv om det utvilsomt er en enda større skyggeside i denne saken.)

Når det gjelder søndagsåpne butikker, og for den del åpningstidsbestemmelser også på ukedager, så mener jeg at dette ikke er et spørsmål om tilgjengelighet, men om arbeidsliv.
Det er et ARBEIDStidsspørsmål, ikke et ÅPNINGStidsspørsmål.
Vi må klare å ha også de ansattes frihet i tankene når vi diskuterer åpningstider - nei forresten, arbeidstid. Det er faktisk slik at med dagens arbeidsmiljølov har ikke handelsansatte vern mot natt- og helgearbeid på samme måte som andre yrkesgrupper. Skal det behøve å være slik?

Og i et samfunnsøkonomisk perspektiv - det må da være viktigere å holde befolkningen frisk, enn at folk får drikke til kl 3 på natta, hvorpå de handler melk og brød på vei hjem?

Det hjelper ikke med "frihet" til flertallet, så lenge mindretallet blir enda mer ufri.